Vevsidene …

...er kortreiste, og i miljøvennlige farver. Vevmester er Ketil Svendsen, bundet til sidene med disse lenkene:

Min tue: #17 – Der roen senker seg

(Kolbjørn utfordrer Hans-Morten i #19)

Når mørket senker seg ... våkner snømennene til liv

Av Kolbjørn Gunnarson i #17

Da er vinteren kommet — i alle fall for en stund. Kanskje blir det den tredje vinteren der snøen ligger lenge, vinterfotoet kan bli perfekt, og ikke minst — barn og voksne kan boltre seg med ski, aking og snømenn.

Kanskje blir det nok en vinter der det kommer sms-er fra Torvetua: ”stopp i sør!”, ”stopp i nord!” (selv om det siste ikke inntreffer så ofte …). Vi kan vel være enige om at det på enkelte områder er mye rør på Torvetua!

Vi må tilbake til nyttårsaften 2006/2007. Familien flyttet denne dagen inn i nr 17, og aftenen ble feiret i nytt hjem. Tilfeldigvis (og heldigvis) hadde vi vært innom bosshuset ved den store parkeringsplassen. Der hang det en klar og tydelig melding til beboerne om å ikke skylle ut ribbefettet verken i toalett eller vask. Nå er det vel ikke slik at dette er anbefalt selv om man har et alminnelig og herlig kommunalt avløpssystem. Men det er langt mindre heldig å helle godsakene ned i Torvetuas avløpssystem, som er av typen ”interessant forsøksprosjekt”.

Snømennene vokter utenfor nummer 17, også etter midnatt ...

Denne nyttårsfortellingen fra 5 år tilbake skal ikke ende i at den nye familien tettet hele Torvetua. For alvoret, må vi innrømme, kom ikke skikkelig innover oss før nabo Hans-Morten på et senere tidspunkt kunne fortelle at jule- og nyttårstiden kan føre til både rør og forstoppelse. Et tidlig år i historien hadde (selv)utvalgte beboere blitt de uheldige vinnerne av å gå med en god gammeldags personsøker, som villig mottok meldinger når anlegget ikke fungerte. På det gitte tidspunktet kom det så mange meldinger at den lille, mørke dingsen ble kalt for Svarte-Per. En slik høytidsfortelling gjør inntrykk på en godtroende, forventningsfull, nyinnflyttet familie …

Men vinteren er mer enn utfordrende anlegg. Når det ikke lenger er mulig å kjøre opp bakken til våre hus — og parkeringsplassen nedenfor er fylt til randen — skapes det en nydelig akebakke som man selvsagt må utfolde seg i med noe forsiktighet. I vår familie er det av aldersmessige årsaker ikke enighet om hvorvidt det er en fordel eller ulempe at de siste års brøyteavtaler har fungert sånn passe. Vi voksne har vår mening om saken, men det er samtidig strålende å se fornøyde barn som kan glede seg over vinteren. I det hele tatt er det ikke så dumt å få lov til å vokse opp på Torvetua.

Et ordtak sier at «menneskene gjør byen vakker». Slik har vår familie opplevd at det er på Torvetua også. I tillegg tror jeg det gjør noe med oss å etter en travel dag komme inn i et område der roen senker seg. For naturen, området og husene … — det er noe med den gode helhet. Det grønne. Det hyttepregete. Stillheten. Alt dette – ikke så langt fra køer, støy og travelhet. Ikke minst kan det nå i adventstiden være et gode å kunne gå inn for landing mellom alle forberedelser, avslutninger, innkjøp, osv — som forsterkes så veldig når ordene har jule– foran seg. Torvetua synes jeg i seg selv er et sted der man også kan få julestemning og julefred.

Nr 17 ønsker Torvetua og alle beboere en fortsatt god førjulstid — måtte den gi oss lite rør og mye glede og fred.

Her finner du de foregående innlegg i føljetongen «Min torvetue»:

Legg igjen en kommentar

Du kan bruke disse HTML-elementene

<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

  

  

  

*