Vevsidene …

...er kortreiste, og i miljøvennlige farver. Vevmester er Ketil Svendsen, bundet til sidene med disse lenkene:

Min tue: #61 – Min Torvetue er så mange ting

(Øyunn ble utfordret av Knut Georg.  Øyunn: «Da vil jeg sende stafettpinnen videre til Irene og Frank i #47«. Vi venter spent)

Kummer er sosiale midtpunkt på Torvetua ...

Min Torvetue er så mange ting …

Av Øyunn

  • Torvetua er en fredet plett på jord —
    Du kjører inn gjennom et halvveis industriområde, tar av til venstre inn mot ødemarken på en ekte bergensk geitsti (iflg min far), tar av til høyre og til høyre og til høyre igjen, og vips! så kommer du inn i vår verden. Her i vår verden er resten av verden et helt annet sted, her er det grønnere enn noen andre steder, og det er trygt å være frittgående for barn i alle aldre.
  • Torvetua snek seg inn i livet vårt —
    Sigurd og jeg hadde ikke kommet i gang med husjakten på alvor, ikke vært på en eneste visning ennå, da prospektet dumpet ned i postkassen. Vi så at det var ett av husene vi hadde særlig lyst på, vi reiste og så på engene der husene skulle bygges, vi besøkte Hetlandhus og fikk vite at ”vårt hus”, Snehvit og Rosenrød, var tilgjengelig. I løpet av en dag eller to var kjøpet et faktum, vi er utrolig raske i de store beslutningene! Deretter hadde jeg fast trillerute med Simen i vognen fra Sandalsringen til Elveneset i nærmere et år mens jeg fulgte utviklingen på området.
  • Torvetua er stedet som har lært meg mye om kloakk som sosialt fenomen —
    Før livet på Torvetua ante jeg ikke hvor sosialt samlende en stakekum kan være, jeg hadde ikke forutsett hvor levende interessert vi alle kunne bli i tilstanden til eget og andres avløp, jeg ante ikke at det var mulig å få så utrolig gode og hjelpsomme naboer som gjerne tilbringer timevis sammen i selskap med høytrykkspyler og krabbedyse, og hvor befriende det er å få besøk fra prins Vitek (takk Jarek, det var en god tittel) når alle egne tiltak mislykkes.
  • Torvetua er stedet med et vidunderlig fugleliv —
    Her hører vi kvitring fra tidlig vår fra alle trærne som omgir oss, vi hører hese skrik fra vannet i mørket, vi har vårt eget skjærepar som hopper og bøller sammen, og vi har vår egen svarttrost, Fredrik, som synger fast fra toppen av grantreet mot vannet hver kveld i 7-tiden på sommeren. Sannsynligvis er det vel 3. eller 4. generasjon Fredrik etter hvert nå, men sted, tid og program for forestillingen er fast.
  • Torvetua er stedet med usynlige ville dyr —
    (det er noen som graver under plattingen vår i skrenten, men vi har aldri sett denne noen) og synlige og (heldigvis) selskapssyke tamme dyr. Katten Missy har sine daglige runder for å sjekke at alt er som det skal være, i perioder har hun assistanse/konkurranse fra andre inspektører av katteslekten, men Missy er den som holder kontinuiteten. Kaninen Tusle er ofte på rømmen fra Sigurd og Kristin — men her hos oss går Tusle under navnet Lunch, så han har det helt klart best hjemme.
  • Torvetua er stedet ingen taxisjåfører vet hvor er —
    (selv etter 13 års eksistens og innføring av GPS, rart det der!), og stedet som setter viljen til bruk av kollektive transportmidler for øvrig på alvorlig prøve.

Men først og fremst er Min Torvetue et sted jeg trives utrolig godt, det er en tilstand i sjelen egentlig!

Her finner du de foregående innlegg i føljetongen «Min torvetue»:

Legg igjen en kommentar

Du kan bruke disse HTML-elementene

<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

  

  

  

*