Vevsidene …

...er kortreiste, og i miljøvennlige farver. Vevmester er Ketil Svendsen, bundet til sidene med disse lenkene:

Min tue: #3 – Alt er vann

(«Jeg utfordrer Geir Haveraaen i #81». Kjetil ble utfordret av Niels Bo Jensen)

Av Kjetil Helle i #3  

Alt er vann.
(Thales ca 500 f.kr/Helle 2011 e.kr)

For undertegnede er vann selve fellesnevneren for de fleste tildragelser som har funnet sted under vår tilstedeværelse både åndelig og fysisk på Torvetua. Selv adressen Neshaugen henspiller på en beliggenhet ved vann. Uten vann — ingen nes.

Wo sind denn Heidi ...

På 70-tallet bodde Kjetil på Elveneset. Han var på den tiden tenåring, både relativt slank og veldig fiskeinteressert. Området som i dag bekles av boliger under samlebegrepet Torvetua var (også) den gang idyllisk og et yndet sted for en jypling med fiskedilla. Da han sammen med fruen 20 år senere var på boligjakt, og fikk vite at hans favorittfiskeområde skulle bli boligfelt ble han betenkt. Men skitt au: Skal det først raseres, hvorfor ikke bo der selv?
Resten av historien vet vi.

Midt i området vårt ligger Oksehølen, også kalt Badekulpen. Denne attraksjonen bidrar til lavt og behagelig blodtrykk for foreldre som slipper å sitte i bilkø ved Kyrkjetangen i stekende hete etter jobb. Herlig å kunne senke et legeme i vann uten komplisert logistikk.

Oksehølen vinterstid.

Ikke bare menneskekropper har blitt senket i kulpen. Da Alice og Kjetil gjorde egeninnsats like før innflytting var kulpen vår eneste vannkilde; vi snakker om mørke novemberkvelder med ca 0 grader, murerbøtte og valne fingre.

Kulpen har også bestand av diverse fiskearter som ørret, stingsild, abbor og ikke minst gjedde (husk badebukse mine herrer). I tillegg kan vi nyte elvens overflod dersom slukkevann skulle trenges — Gud forby.

Hittil har jeg beskrevet vann med kun moderate tilsetninger. I Torvetua har det også dreid seg om vann av annen karakter: Gråvannsanlegg, drikkevann samt sortvann. I og med at de fleste har vært innom styret i en eller annen rolle vil jeg si lite om dette; bare konstatere at disse fasilitetene har vært sentrale elementer som sammen med badekulpen har bidratt til samhold og «noe å snakke om» for innvånerne på Torvetua. På hver sin måte …

Utfordringene våre fremover blir todelt: Vi må kvitte oss med de aspekter ved vann som fremstår som problemer samt ta godt vare på de positive sidene (les: vannet og kulpen)

En november ettermiddag i 1998 tok Alice og Kjetil en pause i skiferfugingen. De gikk forbi Badekulpen og ned mot vannet. Da hørtes med ett noe braking i krattet og en skikkelse materialiserte seg for oss. Personen ytret følgende: ”Når går solen ned her?» Vi så på hverandre, deretter på mannen foran oss og måtte medgi at vi ikke var helt sikre, men at «sånn ca  21—22 om sommeren» ikke var helt feil. «Takk» svarte mannen og forsvant dit han kom fra.

Dette viste seg senere å være Geir Haveraaen, og vi vil gjerne utfordre ham til å forfatte et åndsverk vedrørende Torvetua.

Hilsen oss i N3

Her finner du de foregående innlegg i føljetongen «Min torvetue»:

1 kommentar tilMin tue: #3 – Alt er vann

Legg igjen en kommentar

Du kan bruke disse HTML-elementene

<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

  

  

  

*