Vevsidene …

...er kortreiste, og i miljøvennlige farver. Vevmester er Ketil Svendsen, bundet til sidene med disse lenkene:

Min tue: #33 – Bodde det folk her?

(Jeg utfordrer Niels Bo Jensen med familie til et innlegg til neste fredag!)

Av Ketil Svendsen i #33

Sneen var på vei, men denne desembermåneden var ennå bare mørk og fuktig. Mellom husene lå veien øde og stille, og bare enkelte fotspor røpet at det stod til liv.

For oss som flyttet inn, syntes nabolaget noe fåmælt. Ja, ikke at vi ennå hadde sett noen som kunne tenkes å si noe: bodde det folk her?

Huset var kjøpt mer eller mindre på slump, en litt eksotisk avstikker fra visningskarusellen: Hvem bor på en seter? og: har de geit? lurte vi. Kjøpte seteren, flyttet fra sentrum.
Tiden gikk, og vi pusset opp, tømte IKEA, innredet, reduserte IKEAs lager ytterligere, ominnredet og satte vårt — og en svensk møbelgigant sitt — preg på #33. Da var det smått om senn begynt å våres, og både fugler og naboer tittet forskremt frem, mysende mot lyset.

Hyggelige folk, viste det seg.
Jeg var noe mer skeptisk til enkelte av fuglene.

Torvetua var en sammensatt affære. Yrkesmessig alt fra musikere (og deres Col. Parker-e), grafikere, sykepleiere, geologer, oljefolk, håndverkere i alle avskygninger, grundere, tallfolk, politi, byråkrater …til geistlige og slaktere. Et tverrsnitt av befolkningen som viser at integrasjon fungerer: her lever politi og musikere i tilsynelatende harmoni med hverandre; her har også en danske funnet seg vel til rette i det forjettede land.

Sammensatt er også meningene. Nå trekker vi helst i samme retning, som årsmøtene viser, men noen polariserende saker har der vært: Da vi flyttet inn hørte vi gjetord om Striden mellom treklemmerne og trehaterne. Så ille var det kanskje ikke, men den illustrerer bokstavelig talt voksesmertene til en ung organisasjon: Ting forandrer seg over tid; og ti år etter var det altså duket for en salomosk enighet: fjorårets Grøntplan.

Men nå skulle jo dette dreie seg om #33.

Forrige eier var (og er) scooterentusiast, og det var bare riktig at vi kom trekkende med nok en oljespandabel blybensindoning fra henfarne tider. Jeg fikk dog ikke lov å parkere innomhus. Nå står riktignok krigsmaskineriet (fra 1944) og venter på ny krig/min fritid (hva som kommer først) noen hundre meter unna, men det ble nok en myk overgang for de som savnet knatring utenfor soveromsvinduet …

Ingen HMS-krav i heimen …

… og det auler. Vi flyttet inn som Jorunn og Ketil, og har i skrivende stund endt opp som ikke bare Jorunn og Ketil, men som en kjernefamilie på fire med Kamma Marie (4) og Olav (2). Selv ikke listmaling 5,5 meter oppunder taket, tåknekk fra trapp, styreverv eller perfekt skøyteis mellom husene har tatt knekken på gleden ved å bo her. Om det går andre veien, kan vi jo kanskje spekulere i: naboen vis-á-vis har rett som det er kommet hjem og sett sitt eget tak pent dandert med nabo, stativ, kamera og luft i håret … Sånt får du ikke uten videre pardon for andre steder.

Nærhet til natur, turområder, peiskos, badekulp og skiterreng — og til suburbiasentrum Nesttun og trikk. En halvgod bussforbindelse dit, og veterantog til Arna. Hva mer trenger man?

Men, vi trives her.

(‘tuen er, når alt kommer til alt, er et fragmentert stykke bostruktur — og det slår det meg at der fremdeles dukker opp beboere jeg kan banne på at jeg ikke har sett før, etter fem år — spennende.)

For å si det med Pretty Things — for de som gjerne vil huske 60-tallet:

For ten weeks now number three stood empty
Nobody thought there would be
Family laughter behind the windows
Or a Christmas tree.
Then a couple from up north
Sorrow and his wife arrived
Before the sun had left the streets
They were living inside.
Then before too long
The street it rang with the sound
From number three there came a cry
S. F. Sorrow is born.

Her finner du de foregående innlegg i føljetongen «Min torvetue»:

1 kommentar tilMin tue: #33 – Bodde det folk her?

Legg igjen en kommentar

Du kan bruke disse HTML-elementene

<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

  

  

  

*