Torvtak på torvtak; det vil ingen endevegg ta
Torvetua ligger på Neshaugen (http://nn NULL.wikipedia NULL.org/wiki/Neshaugen_i_Bergen), et ca. 60 mål stort naturskjønt område på Kirkebirkeland og ved Birkelandsvannet i Fana, Bergen kommune. Huseierlaget på i alt 40 miljøboliger ble opprettet høsten 1999. Torvetua avgrenses i sør og vest av Birkelandsvannet, elven fra Myrdalsvannet i sørøst, skog og våtmark i nord og nordøst.
Ved et første øyekast er det nok den ukantede kledningen i villmarkspanel og torven på taket som faller i øynene. Men bak fasaden og under bakken er det vel så spennende. Vi driver bl.a. vårt eget vannverk, biologisk renseanlegg for gråvann, og har sortvannsbesparende vakuumtoaletter. Du har kanskje sittet på et sånt over en norsk fjord?
Har du lyst til å vite mer, kan du finne mer informasjon på sidene våre. Du kan også kontakte oss med spørsmål.
Om Torvetua
Last modified on 2011-03-25 08:45:05 GMT. 0 comments. Top.
St. Hans 2001
Torvetua ligger ved Birkelandsvannet i Fana, Bergen kommune. Vi er et huseierlag opprettet høsten 1999, og som omfatter i alt 40 boliger.
Fra byggeperioden, 1998-99.
Innflyttingen på Torvetua fant sted i sommeren 1998 til høsten 1999. Med bare 40 hus på Torvetua ligger utnyttelsesgraden langt lavere enn det som er vanlig i nye boligfelt. De private tomtene er relativt små, men til gjengjeld er her store fellesarealer med gress og blandingsskog. De siste 6 husene ble ferdige våren 2002.
Les mer om bakgrunnen her: Historie.
I alt finnes 7 forskjellige hustyper, alle tegnet av arktiekt Rolv Eide (http://www NULL.arkrolveide NULL.no/index NULL.php?link=26). Husene er plassert i tun eller husrekker på høydedrag, nede ved vannet og ved elven. De fleste hus er eneboliger, mens 12 er vertikaldelte. Det verdt å bemerke at det helt fra planleggingen av husenes plassering, til den endelige utbygging, er tatt hensyn til terrenget og den opprinnelige vegetasjon med blandingsskog av bl.a. lønn og furu. Den nennsomme plassering av husene i terrenget gjør at de ikke virker dominerende. Alle husene har karakteristiske fellestrekk når det gjelder dimensjoner, materialbruk, vindusutformning og detaljer. Se også Norske Arkitekters Landsforbunds faktaark [ekstern lenke].
Niels sanker mat til egen husholdning
Her skal bl.a. nevnes:
- Torvtak med stort taksutspring som skal skjerme ytterveggene mot nedbør.
- Ytterkledning av ukantet villmarkspanel. Trevirket er av en kvalitet som skal kunne stå ubehandlet. De fleste av husene er nå malt/beiset, men en Disney-håndfull hus har fremdeles ubehandlet værhud, som i årenes løp har fått en lekker, grå patina. Artikkel om værhud og med Oddekalv (ekstern lenke (http://www NULL.boligfakta NULL.no/content NULL.asp?ContentId=753)).
- Vinduene er inndelt i kvadratiske felt, gjerne satt sammen i høydeformat. Vinduene er trukket tilbake i forhold til yterkledningen for å redusere kjøling p.g.a. vind, og derved bedre husenes energiregnskap.
- Husene er isolert med cellulosefiber, fortrinnsvis i tak, for å oppnå pustende egenskaper og derav følgende bedre inneklima.
- Det er ikke anvendt PVC i elektriske anlegg, ledninger, avløp og lignende.
Les mer om teknikken under ‘tua her: Teknikk
Torvetuas historie
Last modified on 2011-12-05 13:57:42 GMT. 0 comments. Top.
Sådan så det ut sommeren 1997, før byggingen på Torvetua begynte. Du finner igjen nesten alle trærne og landskapsformen. Bildet er tatt fra høydedraget i nordlige del av Torvetua mot sørvest, hvor i dag husene i Neshaugen 53-57 ligger.
Tidlig på 1980-tallet fikk miljøaktivisten Kurt Oddekalv [ekstern lenke (http://www NULL.nmf NULL.no/default NULL.aspx?pageId=4&articleId=134&news=1)] idéen til boligprosjektet Torvetua i det naturskjønne kulturlandskapet ved Birkelandsvannet i Fana sør for Bergen. Ideen sprang frem etter at entreprenøren Erik Sande hadde planer for å bygge ut området med 70 hus, noe som Oddekalv var overbevist om ville ødelegge det fine naturområdet.
Han fremla derfor et alternativt forslag med færre hus, bygget med miljøriktige løsninger, der det skulle legges vekt på å ivareta eksisterende terreng, vegetasjon og dyreliv.
Bergen Kommune likte idéene til Oddekalv, og han fikk retten til utbygging av det som i dag er Torvetua. Det skulle likevel gå atskillige år før Bergen Kommune sommeren 1994 vedtok en reguleringsplan. Selv om Kurt Oddekalv er byggmester, og har drevet som sådan tidligere, valgte han å la Hetlandhus, som ble en del av Block Watne-konsernet, stå for selve utbyggingen.
Flyfoto fra 50-tallet. Gården som lå på området er synlig under dagens eiendomsgrenser. Våningshuset i enden av alléen, driftsbygning rundt ytre bosshus.
Rolv Eide (http://www NULL.arkrolveide NULL.no/index NULL.php?link=26) var arkitekt, og Oddekalv var selv knyttet til prosjektet som konsulent. Siden ble det brann i rosenes leir, rettssak og slik det gjerne blir når boliger skal bygges. Men mye vann har rent fra Myrdalsvannet siden den tid …
Formål
I sitt forslag til reguleringsplan for Torvetua nevner Kurt Oddekalv bl.a. følgende om formålet:
- At det skal sikre en helhetlig bebyggelse som understreker områdets landskapskarakter og verner vegetasjonen.
- At området skal utbygges som en økologisk enhet med særskilte løsninger som eget biologisk kloakkrensesystem, sunne boliger og materialbruk.
Grunntanken er enkle og rimelige boligløsninger med miljøtiltak som inspirerer og forplikter til en ”grønn” livstil.
